Kommentarer til  Den politiske Kandstøber  XIII I den tradisjonelle russiske husholdning, formodentlig bondehusholdning, er tukt et grunnleggende prinsipp, jfr. forrige innlegg om Holbergs omtale av de tradisjonsbundne russiske konene som ønsker å bli tuktet legemlig av mannen. I utgangspunktet betyr "tukt" oppdragelse, men har også betydningen legemlig avstraffelse. Tukt spiller en viktig rolle innenfor kristendommen; i Gal 3,24 står følgende "Saa at Loven er vorden vor Tugtemester til Christum,  at vi skulde blive retfærdiggjorte af Troen. " / "Also ist das Gesetz vnser Zuchtmeister gewesen auff Christum,  / das wir durch den glauben gerecht würden." ( Lutherbibel ). Herrens tukt og ris er sentrale begreper i Bibelen.        Scene 2, annen akt innledes med at Hermans kone etterlyser husbondens "Indseende" med folkene; dersom ikke mesteren har overoppsyn med arbeidsfolkene, sluntrer de unna, og kannestøperiet mister kunder. Her er det snak...

Kommentarer til  Den politiske Kandstøber  XII På slutten av første scene, annen akt dukker mester Hermans kone, Geske, opp. Det er hun som har utspillet i andre scene, der hun skjeller ut mannen fordi han ikke er seg sitt ansvar som husbond bevisst, men stikker av til vinhuset for å bygge luftkasteller sammen med resten av Collegium Politicum. Geske trekker blant annet frem at ektemannen ikke har overoppsyn ("Indseende") med sine folk, noe som fører til at kannestøperiet mister det ene arbeid etter det andre. På grunn av mester Herma ns forsømmelse har Geske måttet ta på seg mannens tradisjonelle oppgave i familien: hustukten. Frem til Christian 5.s Danske Lov (1683) hadde husbonden rett til å refse barn, tjenere og hustruen korporlig. Etter innføringen av denne loven mistet mannen retten til slå konen, men at menn kunne ty til en slik straff, fremgår av teksten idet Herman sier at han for en to-tre år siden ville ha smurt sin kones rygg for sådanne ord. Men etter at ha...

Kommentarer til Den politiske Kandstøber XI I mitt forrige innlegg hevdet jeg at det er diskrepans mellom Holbergs omtale av Christian 4s fire grønlandsekspedisjoner i Dannemarks og Norges Beskrivelse og i Dannemarks Riges Historie , idet forfatteren i det første verket skriver at man ikke kunne finne det gamle land, mens han i det andre forteller om møter med de "ville" på Grønland. Dette skal formodentlig forstås slik at Holberg med "det gamle land" ikke mener øya Grønland, mener fristaten som ble utviklet på grunnlag av den norrøne bosetningen som Eirik Raude tok initiativ til på 980-tallet, som etter hvert ble dansk koloni. Bebyggelsen var konsentrert til Østerbygd, Vesterbygd og Midtbygd på Grønlands sydvestre kysttstripe. Kolonien dannet basis for den gamle grønlandshandelen, som Svartedauden satte en stopper for, og på begynnelsen av 1500-tallet var "det gamle land" blitt avfolket.       Replikkvekslingen mellom Gert Buntmager og Frantz Knivsmed...

Kommentarer til Den politiske Kandstøber X Etter at Sivert Pose-Kiger har sagt seg enig med mester Herman om at Hamborg bør henvende seg til kongen av India for å opprette handelsforbindelser, råder Gert Buntmager heller   til "Compagniers Oprættelser paa Grønland og Strat Davids, thi saadan Handel er Staden langt nyttigere". Her forveksler nok Gert kompanier og kolonier, for kompanier opprettes hjemme, mens kolonier erhverves i utlandet. Ellers er det naturlig at han som buntmaker gjerne vil ha handel med Grønland, hvor man kan få tak i pels. Ludvig Holbergs Skrifter kommenterer at dette nok er en hentydning til misjonæren Hans Egede som kom til Grønland i 1721 som representant for et bergensk handelskompani. Men det finnes også eldre historiske referanser for replikken, noe som blir desto mer tydelig dersom den sees i sammenheng med Frantz Knivsmeds reaksjon i replikken som følger rett etter: "Jeg mercker, at Gertes Votum sigter meer til egen Nytte end Republiq...

Kommentarer til Den politiske Kandstøber IX Sivert Pose-Kiger og oppasseren Sivert forholder seg begge til en person, henholdsvis Jacob von Bremen og Falk, som mener at han er forutbestemt til å utvirke storverk, men som faller for sin egen hybris. Hos Holberg er det nesten snakk om en standardkarakter, og gjennomgående felles helten av skuter og seilaser. Kremmeren Peder Paars har satset stort sammen med skipsfellene på å fylle en jakt med varer -  formodentlig tekstiler, pels, pyntebånd, pepper og sølvsaker dersom innholdet i heltens reisekiste tas som pekepinn -  og seile fra Kalundborg til Århus. Men underveis driver jakten ut av kurs og havarerer utenfor Anholt, for siden å legge til i feil havn, slik at den bankerotte kremmeren må traske landeveien til Århus, "fast som nøgen". Niels Klims reise derimot går  under jorden, men etter at han er blitt utropt til keiser, konge og storhertug og begynner å bygge en flåte, dukker undergangstegnene opp.  "Da jeg ...

Kommentarer til Den politiske Kandstøber VIII Sivert Pose-Kigers fornavn opptrer kun i ett av Holbergs skjønnlitterære verker,  Den politiske Kandstøber. Dette er parallelt til at navnet kun er brukt én gang i Ibsens verker, nemlig i Kærlighedens Komedie  (1863). Hovedpersonen er dikteren og idealisten Falk, som holder seg med en oppasser, Sivert. Blant sammenfallende motiver i Holbergs og Ibsens komedie   er kompanier som driver med "Hollandsk Last" - og som går fallitt - motvilje mot å betale toll til utlendinger og preferanse for sjøveis befordring av Østens eksotiske varer. Under et teselskap på fru Halms løkke ved Drammensveien oppfordrer Falk til jakt på kjærlighetens blomst og ender selv med å velge teen. Dette er en bommert ettersom den egenskap poeten priser, smaken på teen, ikke har noe hverken med knopp eller blomst å gjøre, men med plantens blader – etter at de er blitt tørre, liksom halm. Falks påstand om at førstegrødens knopper blir sanket, vitner om ...